Journal #7
Norwegian translation below the picture x
The house is quiet. I let my eyes follow specks of dust dancing lazily in the sun and I’ve got my hands around an elephant mug filled to the brim with blueberry tea. The steam swirling out of the mug paints roses in the air. I’ve never liked waking up early, but I’ve always loved being awake, morning’s early hours; the silence before anyone else wakes up. It’s just my book and me and the soft and distant whirr of the world outside. I think about the people I miss as I let my fingers play with the steam. As the steam looks like dragon’s breath, I think about all the people I haven’t met yet, and I think about the places I want to go, the things I want to write, as the steam slowly settles down. I also think about how many different “me”s there are, and that since I rarely get up this early, this “me” isn’t one I get to explore a lot. It’s like the rest of the world isn’t existing yet, in my little hour of the morning. Soon there will be breakfast and chatter and the people I care about, and I can’t wait. But right now it’s just me. I’m just here. It’s gonna be a good day.
Det er stille i huset. Jeg lar øynene følge støvet som danser i late solstråler, mens jeg har hendene rundt en kopp breddfull av blåbær-te. Dampen leker, maler roser i lufta. Jeg har aldri likt å stå opp tidlig, men det å være våken tidlig, det setter jeg pris på. Jeg elsker morgentimene, stillheten før noen andre våkner. Det er bare boka mi og jeg nå, og den myke, men fjerne, lyden av verden utafor. Jeg tenker på de jeg savner mens jeg lar fingrene spille igjennom dampen. Mens dampen snor seg som varm pust i kuldegrader, tenker jeg på alle de jeg ikke har møtt enda og jeg tenker på alle steder jeg vil se, alt jeg vil skrive, når dampen endelig legger seg. Jeg tenker også på alle de forskjellige “meg”ene som finnes, og siden jeg sjelden er oppe så tidlig som dette, er dette en “meg” jeg ikke opplever særlig ofte. Det er som om verden ikke er til ennå, i denne lille timen jeg sitter her. Snart blir det frokost og småsnakk og de jeg bryr meg mest om i hele verden, og jeg gleder meg. Men akkurat nå er det bare meg. Jeg er bare her. Dette blir en god dag.
-Andrea